Editions:

Christine Dancke fikk panikkangst – har kjempet seg tilbake

Foto: Tom Øverlie, NRK P3

I et svært ærlig innlegg har NRK P3s Christine Dancke, en merittert kollega, utlevert seg selv og sin panikkangst. Fastlegen sa at hun aldri ville jobbe igjen – men en psykolog, stå-på-mot og gode kolleger og sjefer har bidratt til at vi fortsatt får glede av Dancke i radioen. Uten at Dancke lider.

Christine Dancke har i et lenger innlegg på Facebook snakket ut om panikkangst. Programlederen og P3-profilen forteller om det hun beskriver som “bølgen”:

Vi hadde hatt radiosending fra en café i forbindelse med festivalen Trondheim Calling, og jeg skulle bare spise fort før kveldens spillejobb. Jeg følte meg veldig rar, ufokusert, fraværende og uvanlig plaget av all støyen i restauranten. Midt oppi denne merkelige tilstanden sier en kollega til meg hvor utrolig det er at jeg klarer å gjøre så mange ulike ting i (arbeids)livet mitt. Det var da den traff meg. “Bølgen” som jeg kaller den. Bølgen som kommer i en sånn fart at jeg ikke klarer å komme meg unna, som skyller over meg med en totalt overtakende kraft jeg aldri tidligere har kjent maken til, som gjør at jeg føler at jeg drukner fullstendig. Det blir vanskelig å puste, vanskelig å se og høre, vanskelig å vite hvem man er og aller verst, vanskelig å leve.

Dancke klarer å kommunisere sider ved sin lidelse som gjør det enklere å forstå, samtidig som det inngir dyp respekt – både for utlevering og det faktum at hun fortsatt er å finne i en svært offentlig og synlig posisjon på jobben.

Hun skriver om tiden umiddelbart etter “bølgen”:

Siden den har det vært mye sjø. Mye skjelving, svetting, svimling. Jeg har bedt samboern min Simon om å avslutte samboerskapet, jeg har vært redd for å gå på bussen, redd for å gå på trening, redd for å gå på jobben, redd for å møte folk, redd for å kjøre bil, jeg har avlyst ferie, villet reise hjem fra ferie og jeg har ikke taklet å se meg i speilet. Panikkangsten, og enda verre – den evige redselen for å være redd, har i større grad enn jeg kunne forestille meg diktert hvordan jeg har levd og lever livet mitt.

For radiofolk – som du vet – er jobben nesten viktigere enn livet. En usunn holdning. Men når det stormet som verst var Dancke bekymret for fremtiden. Uten at fastlegen var videre oppmuntrende.

Må jeg slutte på jobben? Hvorfor liker jeg ingenting lenger? Hvem er jeg hvis jeg ikke gjør jobben jeg trodde jeg elsket? Liker jeg egentlig ikke musikk i det hele tatt? Veien til katastrofespiralen var kort, og konklusjonen min etter å ha møtt fastlegen min var tydelig: Jeg kommer aldri til å kunne jobbe igjen. Noensinne.

Christine Dancke er omgitt av gode venner og kolleger i NRK og i gjerningen som DJ. Hun valgte å dele hele sannheten med dem på P3 – og det var naturligvis med en lang rekke mørke tanker om resultatet av slik åpenhet. Men det gikk bra. Veldig bra.

Jeg var redd for å bli fratatt muligheter på jobben. Hvem vil bruke en gal dame full av panikkangst og usaklige nerver til noe? Kommer jeg til å miste radioprogrammet? Kommer de til å bli lei av meg? Heldigvis skulle jeg få oppleve å bli tatt langt mer seriøst enn forventet, og etter jeg hadde vært på beina en stund ble jeg spurt om jeg ville programlede VG-lista Topp 20 på Rådhusplassen. Frykten spruta ut av hjertet og inn i hjernen, men jeg fikk også kjenne på en slags letteste over at for dem, sjefene mine, var jeg den samme som før. De trodde fortsatt på meg. Selv om jeg var sjuk i hue.

Innlegget er å finne i sin helhet på Facebook.

Be the first to comment on "Christine Dancke fikk panikkangst – har kjempet seg tilbake"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*