James Cridland: Norge skrur av FM, men hvorfor streamer de ikke i stedet?

Denne uken ble det stille på FM i Norge, i allefall i en region. Brorparten av radiostasjonene flyttet over på DAB+ – i tillegg til internett og digital-TV. Hele landet skal skru av FM-signalene innen slutten av året. (Enkelte mindre radiostasjoner får fortsette på FM, men stasjonene som står for 95 prosent av lyttingen flytter).





DAB+ er kringkastet radio, på samme måte som FM. Man trenger en ny mottaker, men ellers fungerer det på akkurat samme måte: et signal fra en sender som blir mottatt via en antenne.

Hvorfor i det hele tatt bry seg om kringkastet radio spør folk seg, når streaming er det vi trenger? La oss hente frem kalkulatoren.

I mange land leier man adgang til sendeutstyret på FM (eller DAB) fra en tilbyder. Tilbyderen dekker kostnadene ved vedlikehold og betaler strømregningen. En tilfeldig valgt stasjon i Storbritannia bruker 6.000 amerikanske dollar i måneden på sitt FM-nett for å dekke potensielt 2.5 millioner voksne. Radiostasjonen har en markedsandel på 5 prosent og har 43.000 samtidige lyttere på det meste gjennom dagen.

Med FM (og DAB) så betyr det ingenting hvor mange mennesker som hører på: det har ingen effekt på kostnaden av senderutstyret. Med internettstreaming derimot, der betaler du for kapasiteten for å ta unna for de samme lytterne (server og båndbredde).

43.000 samtidige lyttere er MYE på internett. De fleste er ikke i nærheten av det tallet – jeg kjenner til noen få på rundt 15.000 samtidige lyttere, men de fleste forholder seg til noen hundre. Jeg har snakket med et internettstreaming-selskap som spesialiserer seg på streaming for større selskaper. Deres kostnader er grovt sett rundt 55 dollar per måned for 100 samtidige streams – altså et maksimum av 100 lyttere til enhver tid. For å skru av FM og streame til 43.000 lyttere på det meste vil radioen i Storbritannia ut med 23.650 dollar i måneder: internett er med andre fire ganger så dyrt som en FM sender.

La oss fortsette regnestykket: den samme stasjonen har 11 millioner lyttetimer i måneden. Bare kostnaden for båndbredde alene, 343TB, vil prisen komme opp i 65.000 dollar i måneden ifølge en CDN (Content Delivery Network) jeg sjekket med. Det betyr at radiostreaming selskapet jeg nevnte tidligere tydelig har en veldig god avtale på båndbredde.

Så er det kostnaden som forbrukeren må ta. Stasjonen i eksempelet blir lyttet på i 32 timer hver måned i snitt av hver lytter. Dette er omtrent 1GB med data hver måned. Det er ikke helt gratis. Det handler naturligvis også om hvor stabilt datasignalet er til streaming og streaming bruker mer batteri en hva en FM chip ville gjort. Så er det musikkrettigheter, og så videre og så videre.

I Bodø i Nordland, det første fylket som skrur av FM, har en typisk radiolytter tilgang til rundt ti radiostasjoner. Når de kommer seg over på DAB+ vil de finne 30 radiostasjoner der: en betydelig økning i tilbudet.

Kanskje det forklarer trendene globalt. Live internettstreaming for radio vokser svært sakte: saktere enn DAB i de fleste land, inkludert Norge. Så, selv om folk blir tvunget til å kjøpe nye radioapparater så begynner de ikke frivillig å streame – de fortsetter med kringkasting. Og hvorfor skulle de ikke det? Det er gratis, pålitelig og det fungerer.

Radio på interett er fantastisk. Det er helt klart en del av radioens fremtid, men det er ikke – det kan ikke – være en erstatning for kringkasting. Ikke ennå i allefall.


James Cridland er en radio futurolog – en skribent, taler og konsulent som jobber med de lyseste radiohoder i verden. Han har arbeidet for BBC og Virgin Radio i London. Du kan, som over 2.500 andre radiofolk, abonnere på hans ukentlige nyhetsbrev (på engelsk) på https://james.cridland.net.

Be the first to comment on "James Cridland: Norge skrur av FM, men hvorfor streamer de ikke i stedet?"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*