25% lytting på 3G koster tre ganger så mye som nasjonal dekning i DAB

 

En fransk undersøkelse viser at begrenset 3G-distribusjon koster 3 ganger så mye som en nasjonal AM/DAB-dekning i et land som Storbritannia. Det er radioguru James Cridland som blogger om data fra fransk forskning han har fått tak i.

I disse digitaldebatt tider snakkes det om fremtidens radio og hvordan lyttere skal motta signalene fra sin favorittstasjon. Eksisterende systemer som FM og AM, DAB eller varianter av denne, DRM eller varianter av denne, internett eller mobilnettet er alle på bordet som ønskede metoder av større og mindre grupperinger i bransjen.

Les innlegget «Radio broadcasting over 3G – impossibly costly?» av James Cridland for detaljer.

Forskningen fra Frankrike tar for seg lytting over 3G og kostnadene forbundet med dette.

I Frankrike er 20 stasjoner i fire grupperinger som står for 80 prosent av markedet gjennom Radio France, RTL, NRJ og Lagardere. Tallet for lytting via mobilnettet er 4.2 prosent, men tallet øker til 11.3 prosent i de yngste gruppene (13-24).

Forskningen har sett fremover i tid til 2018 og slått fast at folk vil lytte like lenge hver dag, 179 minutter, men at andelen som går via mobilnettet vil øke fra 4.2 prosent til 22 prosent. Hvis nettradioen bruker 90kbps vil radiotrafikken stå for 7.8 prosent av all mobil databruk.

Kostnaden for denne trafikken er estimert til 334 millioner euro per år, en kostnad mobiloperatørene høyst sannsynlig vil kreve tilbake fra radiostasjonene, ca 3.7 millioner euro i året.

Cridland trekker frem en sammenligning til Storbritannia hvor hele landet kan dekkes med AM eller DAB for omkring 1.3 millioner euro i året per stasjon, FM er antagelig mye mer kostbart.

Cridland har flere viktige spørsmål i forbindelse med undersøkelsen og trekker frem at de franske stasjonene ikke er nasjonale i de fleste tilfeller, forskningen ser ikke på kostnader til servere og annen infrastruktur og den sier heller ikke noe om mobilnettet i det hele tatt vil tåle trafikken da radio krever god kvalitet på mobilsignalet.

(Kilde: James Cridland Blog)

11 Comments on "25% lytting på 3G koster tre ganger så mye som nasjonal dekning i DAB"

  1. Arnfinn | 22/03/2010 at 17:13 |

    Synes denne undersøkelsen er noe snodig. Virker som man prøver å fremstille et problem alla når ADSL skulle prøve å ta pr. Mbyte som ble lastet ned. LTE nett er jo always on og det fungerer vel som ICE at du betaler en fast månedspris, men det er kanskje jeg som er dum?

    Rart at det er så enorme problemer for radio å sende på internett når IPTV funker fett som faen…. ikke rart de ikke når yngre målgrupper med gamlismodellen sin som heter DAB…

  2. The Modem Guy | 22/03/2010 at 21:47 |

    Må bare le av den radiogjengen. Snakk om å være bakstreversk.

    Alle husker vel at vi for et par år siden satt med oppringt internett til skyhøye minuttpriser. Hvor mange har det i dag? Nå har de fleste flat rate på ADSL eller fiber eller internett over TV kabelen i stua.

    Så skriver noen en fransk «drittpakke», bare for å la det skinne igjennom at man er betalt av noen desperate folk i de statlige radioene som har svidd av et par millioner på DAB, at det koster skjorta med 3G? Akkurat som med oppringt modem, så går verden fremover.

    Mobiloperatørene vil ha innhold de, og det er jo brukerbetalt nett, så om radio vil være der ungdom vil logge seg på facebook er jo bare en fordel. Ja bortsett fra for statskringkasteren da, er de med i utviklingen i det hele tatt?

    Hvis radio står for stakkarslig 7,8 prosent av all mobil databruk, så kan du regne med at video står for resten. Og ingen krever penger av Youtube for nettverksbruk.

  3. Det hadde vært fint å kunne diskutere denne problematikken uten kommentarer som at jeg «må le av» og at folk er «desperate». Radioassistant drar opp mange interessante problemstillinger med ulike vinklinger og fortjener bedre kommentarer enn dette.

    Vi må skille mellom live og on demand når det gjelder radio og tv på mobil og Internett, Videoinnhold som youtube er uproblematisk for både innholdsaktører, infrastrukturen og brukerne. Men live er noe helt annet.

    NRK har aldri hatt større trafikk på nettet enn under OL. Videostrømmer tilsvarende en million timer ble spillt av, hvorav 80% var live. På tradiosjonell tv var tallet 120 millioner timer. Nettet stod med andre for under en prosent av trafikken.

    For å klare å håndtere denne trafikken på nettet, som altså er under en prosent av tv-trafikken, måtte NRK kjøpe hjelp eksternt for å rute trafikken slik at sluttbrukeren fikk den kvaliteten vi ønsker å tilby og som Internettleveranadøren egentlig har garantert for.

    Det sier seg selv at det vil by på problemer om nettet skulle ha håndtert hele OL- trafikken og det er en svært lite økonimisk bruk av infrastrukturen som vil gå utover andre vitale tjenester over Internett.

    BBC har allerede fått kritikk for at deres Iplayer tar for mye kapasitet på nettet og i USA (Europa og Norge også) diskuteres nettnøytralitet heftig, altså om det skal kunne være mulig å strenge enekelte aktører ute fra nettet.

    En fornuftig bruk av infrastrukturen er hybride løsninger som kombinerer tradisjonell kringkasting til masseutsendelse, og med nisjekanaler og on demand over Internett.

    Dette er veldig spennende diskusjoner som handler om infrastruktur, økonomi og et moderene demokrati og som ikke bør avfeies med alt løser seg av seg selv ved hjeøp av større kapasitet. Noen betaler for denne kapasiteten. Spørsmålet er hvem?

    Øyvind Vasaasen
    Distribusjonssjef NRK

  4. Arnfinn | 23/03/2010 at 13:51 |

    Interessant tilbakemelding fra Vasaasen.

    Men min personlige mening er at internett er den nye transportmetoden for kringkasting og jeg har nylig fått vite at FCC nå åpner for å ta i bruk TV frekvenser til mobilt bredbånd i USA for å kompensere den økte nettrafikken. Dette er løftet helt opp til kongressen i USA, så det er rett at det diskuteres -men altså på bekostning av tradisjonell kringkasting og ikke på bekostning av ytringsfriheten.

    Det er, ikke uventet, iPhone som er hovedårsaken til den plutselige og brå veksten av tilgang til mobilt bredbånd, og har satt press på kapasiteten i mobilnettene. Leste nylig også at Apples frislipp av iPhone blandt europeiske nettoperatører har sammenheng med at de vil presse Europa til mobilt bredbånd (iPhone er jo i USA låst til en nettoperatør AT&T).

    Det er tvilsomt at noen vil stenge innhold på internett basert på båndbreddebruk (annet enn diktaturstater og forhindre porno). Der har vi ytringsfriheten for mange land, men det som er svært viktig å være klar over, er at internett har endret våre måter i kommunikasjon og adgangen til ytringsfriheten. Nå er grenser mellom nasjoner visket ut og adgangen til ytringer er kortere enn noe annet, ikke uten grunn til at internett er foreslått til Nobels fredspris!

    Når det gjelder IPTV (Vasaasen viser til WEBTV og det er IKKE IPTV), er det mulitcastet. I norge utgjør IPTV totalt 200 000 abonnenter (Altibox, Homebase, Canal Digital osv). Her tror jeg Øyvind nok desverre blander sammen termonologier. TV bransjen med IPTV har jo klart det, så hvorfor klarer man ikke det tilsvarende for radio? Fordi man etter min mening ikke har fokus på den plattformen som alle har et forhold til og anser den for ubetydelig.

    YouTube har hittil sørget for det største båndbreddebehovet på internett og bidratt til raskt raskere bredbånd.

    Uansett hvilken teknologi som velges – så er det jo innholdet som bestemmer om man faktisk får brukere på teknologien.

  5. Det är gott att vi har AM/FM/DAB+/DRM/DRM+ att sända radio på,Kostar bara mottagaren, fri avgift. Det kostar inga dyra telefoner, abbonemang, nedladdningar m.m.
    I Sverige vill net radion ut på broadcasting banden för att få fler lyssnare.

  6. Arnfinn, jeg blander på ingen måte IPTV med åpent Internett. IPTV er fiber istedet for kobber eller trådløs kringkasting og ikke en del av denne problemstillingen. IPTV er en utmerket transportvei for både live og on demand og vi har i en årrekke distribuert radio på kabel og satellitt. Likevel er 95% av radiokonsumet via tradisjonelle radioapparater.

    Så er det altså ingen hemmelighet at telecombransjen vil overta frekvensområder fra tv – både her i Europa og i USA. Kringkasting er et viktig kulturpoltisk virkemiddel, spesielt for små og utsatte språksamfunn, men tar selvfølgelig oppmerksomhet og kunder vekk fra transportmetoder som det er mulig å tjene penger på, slik telecombransjen ønsker. Derfor er det viktig for kringkastere som NRK og BBC å opprettholde kontakten med publikum direkte med minst mulig fordyrende mellomledd, eller portvoktere, som kan diktere hva vi skal si eller sende.

    øv

  7. Hvorfor gjør man ikke i Norge som andre steder og tar i bruk DAB+ med en gang FØR det er solgt mange nok radioer til at halve Norge må omstille seg ved en fremtidig overgang? Bedre lydkvalitet, plass til flere stasjoner på dagens kapasitet.. Vinn vinn?

  8. DAB+ gir jo plass til flere kanaler, det er jo ikke ønsket med mer konkurranse. Derfor passer det med DAB… da holder du konkurrenter unna:) Smart triks:)

    Du kan jo lese høringsbrev fra P4 osv. omkring DAB så kommer jo det helt tydelig frem….

  9. Dagens DAB-standard gir plass til 30 rikskanaler og 10 loakalkanaler innenfor hver av de 37 lokalområdene som er planlagt. Så jeg tror vi kan si at digitaliseringen vil gi økt konkurranse i forhold til dagens marked med 5 riksdekkende FM-kanaler. Hele overgangen fra FM til DAB er jo motivert ut fra å tilby lytterne mer innhold enn det dagens analoge distribusjon gir anledning til. Noe av årsaken til at digitaliseringen går sent i Europa, tror jeg handler om at de stasjonene som er så heldige å ha en FM-frekvens ikke ser poenget i å oppgi denne og samtidig åpne for økt konkurranse i det digitale markedet. Jeg synes ikke vi skal beskylde P¤ for det samme, siden kanalen har satset digitalt i 15 år.

    øv

  10. MUX 1 ger 18 nat. ;MUX 2 ger 20 områden, MUX 3 – 4 Ger 2×34 områden var i Sverige.
    DABPLUS ger fler kanaler, lägre speed, samma ljudkvalité som dab. Max speed 92 kbit.
    DRMPLUS bra i alla band l, ll ,lll, bättre ljud än DAB+.
    Det är billigt att sända i radio via internet, men mycket dyrt att lyssna på, dålig täckning.
    Det är lite dyrare att sända analog och digital radio, men mycket billigt att lyssna på , bättre täckning.

  11. Hvorfor skal man kjøpe en DAB-radio i utgangspunktet? For det første har kommunikasjonen ut til kunder vært for dårlig, prisene har vært svimlende høye, designet på radioene har ikke akkurat vær lekker – enn så enn også lyden, og for ikke å snakke om kanaltilbudet. Hadde jeg fått NRJ,. Radio 1, P5 og andre kanaler på DAB hadde jeg vurdert – men NRK Gull, Folkemusikk og Klassisk er smalt og gir ingenting til de store massene. Jeg forstår da det garantert kommende argumentet om at «da må jo stasjonene ta ansvar og komme over», men p.g.a prisen for å sende og ikke minst NRK sitt «monopol» på Dab-blokkene er det jo umulig for små og middels kringkastere å bli med på sirkuset.

    Dessuten – Hva om man selger 1 million dab radioer nå og så bytter standard til dab +… Hva med de som har kjøpt apparater? Skal mamn da si «Jaja det kunne vi jo ikke vite» og så har vi VHS/Beta opplevelsen all over again…

    Jeg har selv en DAB-radio. Men jeg oppelver ikke dette som så revolusjonelt hverken i tilbud eller kvalitet at jeg vil kaste mine gammeldagse FM-radioer med det første… Her er i det minste variasjonen i tilbudet stort, alment og bredt, og FM-lyden er god nok som den er i utgangspunktet…

    Og prisen : Subsidier dabradioer… Dab to the people. Bytt inn din FM-radio – du får en ny radio til en femtilapp…

Legg inn en kommentar