Vi har lånt en oversikt ført i pennen av radioguru James Cridland og oversatt til norsk og endret til norske forhold. Listen gir et innblikk i utfordringene og frustrasjonene som omgir DAB-debatten og fremtiden i radiomediet.

Hva er de viktigste fordelene ved å bytte til DAB?

Det er lettere å velge radiostasjon siden man søker på navn og ikke frekvens.

For NRK vil DAB bety at brukerene kan få mer igjen for sine lisenspenger ved tilgang til flere NRK-kanaler. Mange av kanalene er for spesiellt interesserte og gir mer dybde på musikkgenre og teamer.

For kommersielle radiostasjoner vil DAB gjøre det enklere å sloss mot NRK ved at det er lettere å finne dem på radioapparatet. For lokale radiostasjoner vil det bli enklere å være synlig i forhold til P4 og Radio Norge.

For lytteren vil DAB gi bedre kvalitet på signalet.

Hva er de viktigste ulempene med å bytte til DAB?

En overgang til DAB vil først finne sted når visse forutsetninger er tilstede, som antall apparater i markedet.

For dem som har analoge radioer vil det bety en utgift å skifte ut alle radioer hjemme, i fritidshjem, i bilen og på jobb.

Ved overgang til DAB vil antagelig noen miste tilgang til sine favorittstasjoner.

Ved større utvalg i radiostasjoner vil lyttingen fragmenteres og enkeltstasjoner vil få færre lyttere. Det blir derfor viktig for kommersielle aktører å skape flere digitale tilbud for å nå flest mulige lyttere.

Hvilken effekt vil overgang til DAB få for mindre lokale radiostasjoner?

Enkelte mindre lokale radiostasjoner vil ikke komme seg over på DAB, enten på grunn av kapasitet eller kostnad. Lokalradioforbundet sier de vil sloss for at disse skal kunne fortsette å sende på FM. Hvis alle større radiostasjoner flyttes over på DAB vil det dessuten bli mer plass for mindre stasjoner på FM.

Hvilke teknologiske fremskritt må finne sted for at stasjonene kan gå til DAB?

Radiostasjonene må vurdere å se på mulighetene som finnes i DAB, som for eksempel oppdatering av scroll tekst med musikk informasjon etc. Dette kan bety en oppdatering eller utskiftning av avviklingssytem.

Hvorfor tar overgang til DAB så lang tid?

Overgang til ny radiostandard kan ikke sammenlignes med TV. Folk bruker ikke å trykke så mye omkring på radioen sin, og når den fungerer er de fornøyde. Det er derfor ikke mye igjen, frivillig, for å dytte folk over på en ny standard hvis det bare er for å høre den samme stasjonen de allikevel er fornøyde med å høre i dag. Et argument kan være at radiobransjen ikke har vært innovative nok med funksjonaliteten på digitalradio, utover volumknapp og høytalere, til at oppgraderingen virker naturlig for forbrukerene.

Et radioapparat er normalt noe man får med når man kjøper noe annet; stereoanlegg, en mp3-spiller, telefon, bil osv. Når folk kjøper en ny radio er det generellt for å erstatte en som har gått istykker. Allikevel er det sjelden en radio går istykker, siden den ikke har bevegelige deler, og fungerer derfor i årevis.

Med podcasts og iTunes og tilgjengeligheten til disse gjennom enheter som iPod, iPhone og iPad – vil det i det hele tatt være behov for kommersiell radio?

Radio er gratis og kan tas med overalt. Folk konsumerer radio ved å slå på når de vil ha radio og skru av når de er ferdige med å lytte. Det er enkelt.

Interaktive tjenester som podcasts, nettradio, last.fm og Spotify har en viktig plass, men krever mer av brukeren både i forhold til tilgang og teknologi. Dette er en form for radio som ikke vil erstatte “vanlig” radio på flere tiår enda.

James Cridland avslutter sin oversikt med et tilsvar til dem som hevder at kommersiell radio er presset på grunn av DAB-overgang og den økende bruken av nettradio. Svaret er basert på britiske forhold, men er allikevel interessant.

- Internettradio står for mindre enn 3% av radiolytting, den tar med andre ord ikke andeler fra bakkebåren radio.
- Overgang til DAB har vært mer vellykket for kommersielle aktører enn BBC, flere velger en kommersiell stasjon enn DAB på sine digitale apparater.
- Kommersielle radiostasjoner har slitt med en global nedgang i reklame siden 2002, men markedsandelen har bare falt fra 46% til 42% de siste ti årene i kampen mot et sterkt og progressivt BBC.

(Kilde: James Cridland)