Blogg: Hvorfor internett ikke vil løse alt

Skrevet av Endre Juel Lundgren - 07. des 2010 - 16:05

Gunnar Garfors (Foto: www.garfors.com)

Det virker å være en generell misforståelse blant mange journalister, eksperter, trendanalytikere og konsulenter om at internett vil løse alle verdens distribusjonsproblemer. Deres mening er at det ikke er behov for kringkasting som metode for å bringe innhold til tusenvis, millioner og milliarder av mennesker der ute.

Dette blogginnlegget ble skrevet av Gunnar Garfors om hvorfor internett ikke er løsning på alt og at det fremdeles er et behov for kringkasting. Hans innlegg er skrevet på engelsk, men RA har fått lov å oversette å publisere det i sin helhet her.

Du kan lese Garfors originale blogg på hans hjemmeside: http://www.garfors.com

Gunnar Garfors er president for International DMB Advancement Group og daglig leder i Norges mobil-TV AS.

Det virker å være en generell misforståelse blant mange journalister, eksperter, trendanalytikere og konsulenter om at internett vil løse alle verdens distribusjonsproblemer. Deres mening er at det ikke er behov for kringkasting som metode for å bringe innhold til tusenvis, millioner og milliarder av mennesker der ute.

Dette er et veldig tabloidisert og veldig galt bilde.

Dessverre virker dette å skapes til en slags sannhet blant politikere, myndigheter, byråkrater og andre beslutningstagere i en rekke land. Denne antatte sannhet er at internett kan takle å distribuere alle slags former for innhold i verden. Men hvorfor er dette et problem?

Vel, internett kan ikke takle trykket av så mange mennesker som vil se og lytte på akkurat samme tidspunkt. Det er derfor kringkasting ble oppfunnet. En kringkaster (som eier TV- og eller radiostasjoner) sender signaler ut i luften og ENHVER i dekningsområdet kan motta signalet, og ENHVER betyr 300 millioner eller en milliard personer. Nå forsøker telekomselskaper å påvirke myndigheter over hele verden til å ta vekk frekvenser fra kringkastere og gi dem til telekomoperatører slik at det blir mer båndbredde for trådløst internett. Hvis de lykkes vil det bli et underskudd på tilgjengelige frekvenser (plass til å kringkaste) for kringkastere. Ofrene vil bli seere og lyttere som ikke kan motta sine favoritt TV- og radioprogrammer.

Det er forskjellige kringkastingsstandarder for radio og mobil TV. I Norge bruker vi DAB og DAB+ for radio og DMB for mobil TV. For TV har de fleste land allerede valgt DVB-T, ATSC eller ISDB-T. For radio og mobil TV er det bare DMB-familien med standarder (inkludert DAB og DAB+) somer åpne og tilgjengelige gjennom et mangfold av forskjellige mottagere og som har fått allokert frekvenser i de fleste land. Jeg eksemplifiserer derfor kringkasting gjennom bruk av DMB, DAB og DAB+.

8 listen

Jeg har laget en liste over 8 grunner som ofte er oversett eller forsømt for hvorfor kringkasting fortsatt er nødvendig.

1) Telecom-nettverk går ofte ned når for mange personer bruker dem. I nødstilfeller og under katastrofer er et kringkastingsnettverk det eneste effektive (og ofte den eneste mulige) måte å få informasjon ut til dem som er berørt. Dette er en grunn til at myndigheter vurderer å lovfeste at alle mobiltelefoner må ha en chip som gjør det mulig å ta inn kringkastet media.

2) Kringkastere har redaksjonell kontroll over sitt innhold og bør fortsette å ha det. Å ha enda et filter på innholdet gir en ekstra redaktør eller sensur som hindrer demokrati og ytringsfrihet. James Cridland dekker dette aspektet (for radio) på sin blogg.

3) Internett er sårbar for hacking og nettstedet kan med relativ letthet tas ned eller forhindres fra å fungere som de skal. Et kringkastingsnettverk er sikrere. Det kreves større operasjoner for å stanse eller overta et kringkastet signal eller en kringkaster.

4) DMB bruker mindre strøm enn GPRS/3G/WLAN. Det er med andre ord en grønnere og mer miljøvennlig teknologi. Og den gjør at batterier varer lenger.

En DMB/DAB/DAB+ chip bruker 25-60mW. En WLAN/GPRS/3G chip bruker 1-7W. Det betyr at DMB chipset bruker mellom 0.025% og 6% av en IP chip. 0,025% er en tohundreogåttidel (1/280).

5) Kringkastere må betale omkring 3 Euro cents per GB som blir sendt fra sin serverpark til internett. Det høres kanskje ikke ut som så mye, men om NRK i lille Norge med mindre enn 5 millioner innbyggere skulle distribuere sine radio og TV-kanaler via internett et helt år vil vi snakke om en mengde på 4.9 Exabyte (som er 4.901 Petabyte eller 4.900.662 Terrabyte). Det er basert på gjennomsnittelige seer og lyttertider fra NRK. En gjennomsnittelige nordmann over 12 år lytter til NRKs radiostasjoner 35 timer i måneden og ser på NRKs TV-kanaler i 40 timer i måneden. Dette ville kostet NRK 150 millioner Euro, over 1,2 milliarder norske kroner, i året. Dette er svært hypotetisk siden internett ikke ville klare å levere dette.

6) Internett er ikke gratis og du må betale for tilgang. Et abonnement kreves (om du ikke finner en åpen WLAN sone). Hvis hver gjennomsnittsnordmann så TV med sin mobile bredbåndstilgang (11% av all TV titting skjer utenfor hjemmet i Norge) ville telecomselskapene generere 275 millioner Euro, over 2,2 milliarder norske kroner, dersom nettet tillot det og alle brukte billigste dataplasn. Kringkasting er den mest effektive måten å nå et stort antall mennesker i et geografisk område.

7) Internett er ikke bredt nok når det kommer til bredbånd. Jeg vil eksemplifisere dette med noen tall som går på mobilt bredbånd. Men selvsagt vil LTE løse alt, blir vi fortalt.

Det er noen problemer dog. For å bygge et LTE-nettverk (ofte kalt 3.9G eller 4G) for 90% av den britiske befolknignen vil kreve 16.000 sendere (og selv sa vil flere veier og jernbaneskinner ikke være dekket).  For å dekke det samme med DMB, DAB og DAB+ ville kreve mindre enn 300 sendere. Hver LTE-sender koster omkring 250,000 USD, over 1,5 millioner kroner, med løpende driftskostnader på omkring 60,000 USD, over 350,000 kroner, hvert år. Det kreves en investering på 4 milliarder USD, over 23 milliarder kroner, og driftskostnader på over 1,8 milliarder USD, over 10 milliarder kroner, hvert år. Hvis en telekom operatør vil bygge et slikt nettverk vil kreve at 4 millioner kunder betaler 550 USD, ca 3200 kroner, hvert år for at det skal gå i null.

LTE har videre en kapasitet på 31,68 Mbps (hvis det er en 10Mhz kanal) per sender. Hvis alle brukerene er veldig nær eller med en direkte luftlinje til senderen. Hvis bare en bruker er lenger unna eller bak en bakketop eller inne i et hus kreves en annen modulering, noe som begrenser båndbredden dramatisk. LTE kan trenge opp mot 11 forskjellige moduleringer for å treffe brukere på forskjellige avstander og lokasjoner i forhold til senderen.

31,86 Mbps gir 78 brukere mobil TV samtidig (med en bitrate på 384 Kbps) hvis alle av dem var nær senderen og ingen brukte senderen til noe annen internettbruk (mail, nyheter, Facebook, downloading etc).

LTE anslagene ble presentert av Arqiva i oktober 2010, et britisk selskap som bygger og driver forskjellige typer nettverk.

8) Internett fungerer svært dårlig når mottageren ferdes i høye hastigheter, eller i det hele tatt beveger seg. En stor mengde personer lytter til radio og ser TV mens de reiser. I biler, på tog, trikker, båter og selv når de er ute å går. Streamingtjenester (når store mengder data blir overført samtidig slik tilfellet er med TV og radio) fungerer ikke godt, selv når det er god dekning. Store områder er vanskelig og dyrt å dekke med internett-teknologier. I Norge hører 40% radio mens de ikke er hjemme, og som oftest når de reiser. DMB, DAB og DAB+ fungerer godt i hastigheter opp til 900 km/t (det er testet på fly), og slike former for kringkasting kan dekke store områder.

Kombinasjon er løsningen

Betyr denne bloggposten at jeg ikke er for interett? Selvsagt ikke. Internett er fantastisk og åpner for et utall av muligheter. Men det er ikke konstruert for å bli brukt som distribusjonsplatform for det samme innholdet til mange mennesker på en gang. Det jeg tror på er en kombinasjon av teknologier. Enhvert med litt gjør-det-selv erfaring vet at man trenger det rette verktøyet til jobbem. Kringkasting er bra for mange ting, internett bra for andre. Kombinasjonen er løsningen. Kombinasjonen av kringkasting og on demand innhold (internett), kombinasjonen av innhold og tjenester (når en retur kanal normalt trengs, herunder internett), kombinasjon av TV og radio og kombinasjon når det kommer til partnerskap mellom industrier og selv konkurrenter. For å ikke glemme kombinasjonen av teknologier, selv for direktesent innhold som blir kringkastet. Noen mennesker vil i visse situasjoner foretrekke for eksempel nettradio på jobben.

Alle de store TV og radiokanalene og programmene der ute må distribueres ufiltrert gjennom minst en distribusjonsplatform, uten noen gatekeepers (ISP, telecomselskaper, Apple) som kan fungere som redaktører og muligens filtrere innholdet, eller som dørvakter som vender brukerene vekk.

Måsettingen med denne bloggen? Å bidra til en mer rettferdig og balansert diskusjon når det kommer til distribusjonsplatformer. Internett vil ikke og kan ikke løse alt.

Bloggen er skrevet av Gunnar Garfors, innlegget kan ses i sin originale form (på engelsk) på http://www.garfors.com. Oversettelsen er gjort av RadioAssistant.com og bloggen er gjengitt med Gunnar Garfors tillatelse.