Om du ser for deg en karriere i radio er det en fordel at du er fra Østlandet og ikke snakker dialekt. Det kan være et hinder for videre karriere tror NRKs Jørn Kaarstad. Men det vil bli bedre i fremtiden.

Det var en vits blant folk på Østlandet at alle som jobbet på postkontorene i og rundt Oslo var fra Møre og Romsdal. Det ble fleipet med at de alle var fra Volda. Dialekter er noe man kan være stolt av, men for dem som snakker dialekt kan det føles som at målføret kan være til hinder for karrieren de ønsker seg. Og i denne sammenhengen ignorerer vi at normert bokmål jo strengt tatt også er en dialekt.

Jørn Kaarstad, som på mandag blir en del av Hallo P3 når NRK P3 skifter sendeskjema, sier til RA at dialekten nok er et hinder for noen karrieremuligheter.

- I en kanal som NRK P3, og resten av NRK som sådan, er inntrykket mitt, at man ser positivt på dialekt. Men selv om jeg føler at NRK setter pris på dialekter, er det en del av meg som tenker at f.eks en jobb som programleder i et seriøst nyhetsmagasin på TV er utenfor rekkevidde på grunnlag av min dialekt. Jeg kan f. eks heller ikke se for meg at jeg skulle være en attraktiv person for en stor kommersiell aktør der brorparten av programlederne har østlandsdialekt. Jeg tror kommersielle aktører slipper til dialekter som ligner eller ligger nært bokmål; type Finnmark, men mine skarre R-er er nok i meste laget, tror jeg.

Han tror at dialekten også har fordeler, som at folk lett kjenner ham igjen og at den gir ham en ekstra dimensjon på luften.

- Jeg tror det er utelukkende positivt å ha en sterk dialekt, det er selvsagt alltid noen som mener at jeg aldri burde vært på lufta i utgangspunktet – men jeg trøster meg med at de sikkert ser på Nickeback som verdens beste rockeband også.

Ronny Brede Aase, programleder for det populære morgenshowet P3morgen, tror også at dialekten bidrar til å skape ham. I likhet med Kaarstad mener han NRK har det luftig under taket når det kommer til dialektbruk.

- Her i NRK P3 har eg berre fått positive tilbakemeldingar på dialektbruken min. Då eg starta her vart eg sterkt oppmoda om å halde på dialekten, og det er ekstremt hyggjeleg kvar gong ein lyttar melder at vedkommande set pris på dialekta mi i radioen. Eg har aldri, på noko nivå, vurdert å ofre dialekta mi på radio, og nynorskbruken på nett. Det er ein stor del av identiteten min, sier Aase til RA.

Programsjef i P5, Rune Hafskjær, kvier seg for å gi et entydig svar på dialektbruk på radio. Han sier det er vanskelig å mene noe generelt utover det som best kommuniserer med lytterene og oppfyller målet man har for kanalen, men han mener at det for en nasjonal aktør er normert bokmål som egner seg best.

- Nasjonalt mener jeg som utgangspunkt at normert bokmål kommuniserer best til flest mulig. Og god kommunikasjon er i bunn det vi driver med og som har høyere prioritet enn dialektpolitikk eller enkeltmedarbeideres ønske om å få bruke sin dialekt. Så er det forskjell på nasjonale kanaler og formater. At P1 bruker mer dialekter føles riktigere enn at P4 gjør det. Vi betaler lisens for at NRK skal fremme norsk språk og kultur, men P4 har også krav i konsesjonen.

Om P4s lokale storbyradiostasjoner, P5, mener han at derimot at dialekter er et viktig argument.

- Lokalt, som i P5, mener jeg at det både er et konkurransefortrinn og øker nærheten og kommunikasjonen med lytteren, at det er rimelig vesentlig. Men igjen, det er mindre vesentlig i en hitradio enn i DK-sendingene for eksempel, sier Hafskjær til RA.

At det finnes mange på radio som prater dialekter vil bidra til at det i fremtiden ikke vil være så store barrierer om man skarrer eller sier eg istedetfor jeg tror P3s Jørn Kaarstad.

- Når personer med framtredende dialekter blir satt på lufta vil det ikke bare inspirere personer fra samme landsdel, det vil også gjøre folk oppmerksom på hva som finnes der ute. Kanskje hjelper det også på fremtidig arbeid. Hvis en programsjef, som i utgangspunktet er negativ til sognemål, hører det i en reportasje tenker han kanskje neste gang det ligger en i søkerbunken at det kan funke på lufta?

Ronny Brede Aase er enig, og mener dialektene viser bredden i det lille landet vårt.

- Å bli kjend med ei dialekt gjer jo at du blir meir vand med den. Vidare opplever eg sjølv som dialektbrukar at det er stas kvar gong dialekta eg segnar til får utfalde seg i media. Det byggjer lokalkultur, støttar opp om eit språk mange føler sterkt rundt og viser breidda i landet vårt.