Trenger man egentlig en hjemmeside?

I en fragmentert multimedial hverdag spredt på et utall platformer, med stadig flere om benet, trenger en radiostasjon egentlig en hjemmeside? Nei, sier NRK P3. Ja, sier NRJ. Begge har samme målgruppe, og begge har suksess.


Over hele verden stiller radiobransjen seg spørsmålet om hjemmesiden allerede er iferd med å bli en dinosaur. For enkelte handler det bare om å identifisere hva, eller hvem, som blir tilskrevet ansvaret for hjemmesidens død. Blir det sosiale medier, blir det EPG eller RadioDNS?

På den andre siden av gjerdet sitter den andre halvparten av bransjen og mener radiostasjonene ikke kan gi opp hjemmesiden, og gi fra seg kontrollen på interaktivitet og informasjon til en tredjepart som Facebook, YouTube, Twitter eller en kombinasjon av disse.

Hva tror NRK P3/mP3 favner flest av landets unge mennesker? Hva mener NRJ, den kommersielle aktøren som vinner lyttere i samme målgruppe i storbyene. Det skal vise seg at de slettes ikke er så enige om hva hjemmesiden betyr nå, og hvilken betydning den vil ha i nær fremtid.

– I dag eksponeres brukere for innhold fra så mange forskjellige kanaler og plattformer at jeg tror man trenger en base for å samle den viktigste informasjonen man ønsker å kommunisere ovenfor sine brukere. Her kommer hjemmesiden inn. I så henseende tror jeg ikke den tradisjonelle hjemmesiden vil bli overflødig – men kanskje enda viktigere i fremtiden? Alle har en Facebook-side, som ser mer eller mindre lik ut, men på din egen hjemmeside setter du i mye høyere grad krav og retningslinjer til innhold, form og presentasjon selv. Er du aktiv i de sosiale mediene tar jeg det som en forutsetning at hjemmesiden er integrert opp mot disse plattformene, sier NRJs webmaster Christian Laland til RadioAssistant.

Roy Strømsnes som er redaksjonssjef nett for NRK P3 og Ung tror hjemmesiden, i tradisjonell forstand, allerede er utdatert og at sosiale medier egner seg bedre til å kommunisere med lytterene.

– Jeg mener den tradisjonelle radiohjemmesida har utspilt sin rolle. Dersom målet er å fortelle brukerne hva som foregår på radio, er Facebook og Twitter bedre og mer effektive verktøy. De er også mye bedre egnet til å skape dialog og direktekontakt mellom programledere og lyttere.

Ikke platform, men innhold

Men hvem, eller hva, er det som vil ta livet av hjemmesiden?

– Jeg tenker at vi må snakke mindre om plattform og mer om hvilket innhold vi ønsker å tilby. Etter hvert som mediehverdagen digitaliseres er plattformskillene i ferd med å viskes ut. Internett handler ikke lenger bare om hjemmesider. Internett er radio, TV, en arena for diskusjon og et sted du kan få unike, interaktive opplevelser, sier Strømsnes til RadioAssistant.

Laland tror ikke sosiale medier nødvendigvis betyr at hjemmesiden må avskrives. Snarere vil innholdet på hjemmesidene og sosiale medier i sum bidra til at radioen når ut lenger og øker bruken på sine sider.

– For vår del, som bruker Facebook aktivt i den daglige kommunikasjonen, har vi ikke opplevd at besøkstallene på NRJ.no har gått ned eller stagnert. Snarere tvert imot: Sammenligner vi tallene denne måneden med tilsvarende måned i fjor er det svært gledelig lesning. Bruker man de sosiale mediene – i tillegg til primærplattformen radio – til å markedsføre hjemmesider, og man har godt innhold, har jeg ingen tro på at nettsiden vil dø ut til fordel for Facebook, Twitter eller andre plattformer. Integrert kommunikasjon, uavhengig av kanal, tror jeg man bør sette to streker under.

Radioens styrke er kommunikasjon, spesielt interaktivitet, hva må radio gjøre for å «eie» interaktiviteten på nett dersom hjemmesiden ikke eksisterer lenger og man har «gitt bort» denne oppgaven til for eksempel Facebook?

– Jeg har tro på at man skal treffe lytterne der de er. Er målgruppen på Facebook, Twitter eller egen hjemmeside, så er det naturlig at radiostasjonen også er tilstede der. For å «eie» interaktiviteten synes jeg ikke det er veldig viktig hvor samtalen foregår, så lenge den foregår på det stedet lytteren er. Vi får ofte rask og konkret dialog ved å bruke Facebook, og vi merker at Twitter-aktiviteten stadig tar seg opp, sier Laland.

illustrasjonsfoto. (Foto: RadioAssistant.com)

På samme måte som bransjen enes om at innhold er drivkraften bak teknologiskifte i kringkasting, er det innhold som også er kjernen i aktiviteten på nett.

– Utenom radiolytting så er det spesielt to ting som vinner NRJs brukere online: Det ene, som vi ser går igjen hver eneste uke, er musikkrelaterte innlegg; det være seg de nye låtene vi har begynt å spille, musikkvideoer, topplister, hva vi spiller mest, Spotify-playlists osv. Det andre er video og bilder «behind the scenes». Enten det er bilde eller video fra en intervjusituasjon, en dj som ønsker god helg eller noe uformelt som foregår på kontoret, forteller Laland.

NRK P3 har etter omleggingen av sitt sendeskjema satset på innhold hvor flere medier møtes på sine nettsider, og Strømsnes trekker spesielt frem P3dokumentaren.

– I nettredaksjonen i P3 har vi som mål å tilby genuint og relevant nettinnhold i skjæringspunktet mellom radio, TV og nett. Det er viktig for oss at innholdet står på egne ben og gir brukeren en god opplevelse her og nå – uavhengig av om han har hørt på radio eller ikke. Et eksempel på det er den nye P3dokumentaren, som i tillegg til å levere en halvtimes radiodokumentar hver søndag, er et fullblods nettkonsept der radio, nett og TV er tett integrert. Her ser vi at nettdelen av dokumentaren til tider faktisk er bedre besøkt enn selve radiosendinga.

Du kan se et eksempel på dette på: http://p3.no/dokumentar/tanker-fra-post-4/

– Vi jobber også med interaktive tjenester rundt radiospillelistene, med integrerte koblinger mot Spotify og Wimp. Dette er igjen et eksempel på hvordan linjene mellom plattformene er i ferd med å flyte ut eller smeltes sammen, sier Strømsnes.

Fremtiden vil handle om sammensmelting og fokuset må være på innhold sier Strømsnes.

– Jeg tror vi kommer til å se mer av denne sammensmeltinga i årene framover, spesielt når radioen blir heldigitalisert og etterhvert som nye nettløsninger kommer. Da blir det viktigere enn noen gang å holde fokus på hva vi ønsker å formidle – og huske at en plattform kun er en tom beholder som må fylles med godt innhold.

Hva sier de i utlandet?

Den amerikanske eksperten Jim Roberts, som jobber for Commotion, et selskap som spesialiserer seg på sosiale medier og interaktivitetsverktøy for radio, mener man må redde hjemmesidene fra disse nye truslene ved å tilby det radiomediet har mistet – interaktivitet.

Hans skisserer tre råd for å oppnå dette.

1) Bruk sosiale medier til å fortelle om konkurranser og events, men ha alt innholdet liggende på egne hjemmesider. På samme måte kan du inkludere sosiale medier på hjemmesidene, for eksempel en Twitter feed. Han tror dessuten at det å bruke Facebook for å logge inn på sidene vil sørge for at interaktiviteten foregår med hjemmesiden som arena. Han tror også at man kan gjøre mer enn å bare inkludere feeder, kanskje istedet utvikle en egen app på nett som samler alle sosiale medier inn i én strøm.

2) Bruk crowdsourcing og la lytteren få kontroll på musikken du spiller. Han mener sosiale medier bør brukes for å prate om det, men at all aktivitet må skje på hjemmesidene. Han foreslår at resultatene av slike avstemminger brukes aktivt i programmeringen av musikk.

3) Markedsfør hjemmesidene mer aggresivt. Han foreslår blant annet at man markedsfører hjemmesidene i sine sosiale medier feed – på egne hjemmesider – siden folk antagelig har endt opp der som følge av en tweet eller en Facebook post og kan inviteres til å bruke mer tid hos stasjonen.

3 Comments on "Trenger man egentlig en hjemmeside?"

  1. Jeg er helt enig med Christian Laland og tror heller ikke den tradisjonelle hjemmesiden er utdatert.
    Jeg synes det er farlig å utelukkende stole på at sosiale nettsteder som Facebook, Twitter og Google+ skal være en viktigste informasjonskanalen utenom selve radiokanalen. Vi skriver 2012, og de sosiale mediene er på kanskje sitt høydepunkt i forhold til bruk. Men hvordan vil situasjonen se ut i 2017? Det er ikke mer enn fem år siden Facebook var noe nytt og spennende som bare et fåtall hadde. Samme med Twitter.

    Jeg mener at en egen hjemmeside er radiokanalens egentlige identitet på nettet. Der har de helt og holdent kontroll på sitt eget innhold og kan ta seg de frihetene de vil. På Facebook har du selvsagt noen friheter, men du har gitte rammer å forholde deg til. Alle sider må ha et forsidebilde i en gitt størrelse, alle må ha en logo i en gitt størrelse. Du kan bare ha to synlige menyknapper med plass til fire til som kan dukke opp ved en utvidelse. Den eneste kontakten du har med brukerne er via en vegg som er midt på siden. For bare noen måneder siden så sidene helt annerledes ut, og kjenner vi utviklerne av Facebook riktig, kan de finne på å snu helt om på designet igjen innen et år. Det problemet har man ikke med en egen hjemmeside.

    Det er bare å se på hjemmesidene til f.eks. Radio 3 i Bodø eller Radio Grenland og flere andre av JRGs radiokanaler. Alle de sidene har kjørt med samme design i flere år. Det er gjerne en dum ting at sidene har et design oppdatert 2007, men hvorfor skal man fikse på noe som funker?

    Når jeg har fokusert på Facebook-siden til Radio 3 Norge, har jeg tenkt på det som et supplement og har spesialutviklet tre sider til bruk på Facebook, og jeg har satt på en auto-publisering av nyhetsaker som legges ut. Men jeg ser likevel et stabilt besøkstall.

    Konklusjonen min er iallfall at det er farlig å overlate selve hovedstyringen til hjemmesiden til en tredjepart som Facebook, som kan plutselig finne på å endre designet radikalt bare fordi administrasjonen ønsker å friske opp nettstedet.

  2. Jeg kan ikke huske sist jeg logget meg inn på en radiostasjons hjemmeside for annet enn programoversikten.

    (Når jeg ikke er på jobb vel og merke – hvor en del av oppgaven er nettopp å tråle hjemmesider)

    Slik jeg ser det er selv de mest interessante og innovative hjemmesider for radiostasjoner mer eller mindre urelevante for meg i min lytting. Jeg hører mine favorittprogrammer i time shift (podcast) og plukker opp hva programlederene jeg personlig lytter på driver med og synes (styrking av personality) gjennom sosiale medier.

    I Norge finnes det ubegripelige dårlige hjemmesider uten noen som helst informasjon – her er Radio Metro et eksempel – og på den andre siden av skalaen har man NRK og P4. Allikevel finner jeg at jeg vet mer om hva som skjer på P4s Radiofrokost fordi jeg abonnerer på twitterfeedene til programlederene, enn hva jeg kan finne ut av å tråkle meg gjennom reklame, nyhetsssaker, showbiz og annet fjas på en hjemmeside.

    Jeg smører på tykt – men det er lite som virker aktuelt med en tradisjonell hjemmeside hva en radiostasjon angår.

    Så, på med journalist/redaktør-hatten igjen :-D

  3. christian | 24/03/2012 at 07:55 |

    Virksomheder der tror de kan klare sig i dagens medier uden et website har nok ret, men det er naivt at tro man kan klare sig godt eller bedre end sine konkurrenter. Konklusionen må derfor være. Ja man trænger et website.

Legg inn en kommentar